Nullskatt for de rike!

Så er det endelig bekreftet. Vi håpet kanskje at svindel kun var aktuell hos noen få, råtne epler i kurven. Men etter at Panamapapirene kom ut, vet vi at svindelen er nærmest konsekvent, og i alle lag av de velhavendes verden - enkeltpersoner, firmaer, folkevalgte, banker og store selskaper. Det er som de mest pessimistiske av oss fryktet: skatt er noe den jevne lønnsmottager betaler. De rike har da bedre vett.

Etter at avsløringene er begynt å strømme inn, ser vi svindlerne gjennomgå de forskjellige stadier: fornektelse, bortforklaringer, unnskyldninger og avvisning. Noen tilståelse sitter svært langt inne. Løgnen derimot, kommer lett. Den islandske statsminister valgte tilslutt å ta sin hatt og gå. Ikke dumt.

Fint med avsløringer av svindel, men alle disse avsløringene belyser bare symptomer.

Årsaken til svindelen ligger dypere. Så lenge vi har et samfunn hvor materiell rikdom er det ypperste bevis på suksess, og hvor pengeøkonomien gir mulighet for svindel og korrupsjon, er det naivt å tro at menneskene kan være hederlige i sin omgang med hverandre og fellesskapet. De siste dagers avsløringer burde i alle fall fjerne de siste, smuldrende rester av en slik tillit.

I vår del av verden har vi ristet på hodet av den utbredte korrupsjonen i deler av Asia og Afrika. Slik er da ikke her i den siviliserte verden? Jo, dessverre. En annen ting er at korrupsjonen i et fattig land som Nigeria er kjent, akseptert og utbredt. I den rike verden er slik praksis skjult, fornektet og avvist.  Men altså like utbredt, vel og merke hos de som har litt mer enn andre.

            Jeg har i alle år betalt skatt av mine inntekter. Ikke fordi jeg hadde så jævlig lyst, men fordi jeg hadde en blåøyd tro på den skandinaviske modellen. Kanskje den minst mislykkede av alle styreformer, hvor det som er godt for fellesskapet også gagner den enkelte. Så viser det seg altså at direktøren i et selskap som Nordea også nyter godt av statlige og kommunale tjenester. Han har bare rett og slett funnet en metode for å unngå å bidra til dette fellesskapet med deler av sin i utgangspunktet ufattelige høye lønn. Og ikke nok med det; denne metoden vil han gjerne gjøre tilgjengelig for andre som også har inntekter langt, langt over den jevne lønnsmottager, han som skal betale kalaset med sin snaue gasje.

Direktøren har også dekket bil, telefon, aviser, bolig og ferier av firmaet, ved siden av lønn og bonuser. Kanskje er det slik at han er så uvant med å betale regninger at det blir naturlig for ham å sitte på pengene sine og ikke dele noe av dem med andre? Hvis skattetilgangen blir snau, kan man da bare øke skattene for lønnsmottagerne?

            Jeg vet ikke om det blir like gøy å betale skatt neste år.