Kristin Asbjørnsen på Månen 2009. (Foto: Jens Magnus)
Etter en noe omflakkende tilværelse rundt i Fredrikstad, har Månefestivalen slått seg til ro innenfor murene i det gamle festningsverket øst for Glomma. Gamlebyen er en nydelig ramme for festivalen, og med festivalværet denne helgen, var det bare å glede seg over et vakkert og velsmurt arrangement.
Norge flommer over av festivaler i sommerhalvåret. Noen store, som får mye presse og oppmerksomhet, og noen små, som knapt noen hører om. Månefestivalen ligger i mellomskiktet, og det er kanskje der man får de beste festivalopplevelsene. Det var ingen køer, intet mas, ingen slagsmål eller grøftefyll, men heller ikke de helt store navnene på plakaten. Med Gamlebyen som ramme, kan man ikke risikere 50.000 mennesker. Desto bedre. Jeg vet ikke hvor mange som var på besøk i de tre dagene festivalen varte, men at de hygget seg, var lett å se.
Hele byen var pyntet til trengsel: flagg, vimpler, plakater, boder, klovner og gjøglere bidro til en god stemning for alle som ruslet rundt mellom de gamle murene. Det var fem minutter å spasere fra den ene hovedscenen til den andre. På den måten kunne man lett får med seg den musikken som pirret nysgjerrigheten.
Personlig hadde jeg flere gode musikalske opplevelser, selv om jeg hovedsakelig holdt meg til den ene scenen. Fredag kveld stilte et opplagt Farmers Market med Balkan Jazz Boogie, og vi frydet oss i kveldssola. Etter solnedgang gynget Timbuktu oss inn i natten. Skal jeg være kritisk til noe, må det være lokalene for klubbmusikk after hours. Der inne var det nemlig utrolig varmt, og jeg synes oppriktig synd på musikerne som måtte stå der og svette. Men utenfor, i det lune kveldsmørket, koste vi oss rundt bordene i den gamle Tamburhaven til langt på natt.
Lørdag dukket det merkelige fenomenet Tommy Tokyo opp. Som lokal helt hadde han mange tilhengere, og det kan man skjønne. En eksotisk blomst i den norske musikkfloraen. Kaizers avsluttet lørdagen i røyk og damp med sin oljefats-ompa. Og vi digget dem!
Hittil hadde det falt om lag 27 regndråper under festivalen, og søndag var det knallvær. Vi fikk med oss Ole Paus’ ironiske viseunivers, før Katzenjammer kom på. For et trøkk! Dette var virkelig ville jenter. Lars Horntvedt ga publikum et ettertenksomt mellomspill, før Kristin Asbjørnsen avsluttet det hele. Sommernatten smøg seg inn på festivalen og en opplagt Kristin foran et velsmurt band ga oss en avslutning det virkelig sto respekt av.
Men, som kjent, det er ikke mulig å få med seg alt. Det var kirkekonserter i vakre, lille Østsiden Kirke, og litteraturscene, gjøglere og show i de brolagte gatene. Skal vi tro at det gamle utsagnet ”smått er godt” gjelder for festivaler også? I alle fall var det en nydelig opplevelse å være publikum på Månefestivalen 09. All honnør til arrangørene og en ekstra takk for fint vær. Så ses vi i Gamlebyen neste sommer?