Hvis man ser på statistikker
offentliggjort av bl.a. FN over hvilke land det er best å bo i, og hvor
innbyggerne er mest tilfredse, ligger alltid de nordiske landene høyt oppe.
Noen ganger topper Danmark, noen ganger topper Norge. Eller Finland. Eller
Island. Det er likegyldig.
Mer
interessant er det å spekulere i hvorfor det akkurat er så fint i disse landene
langt der oppe mot nord. De aller fleste vil peke på det nordiske
sosialdemokratiet. Et politisk eksperiment som fikk gjennomslag i de nordiske
landene etter krigen. Et samlende politisk system hvor kapitalismen holdes i
tømme av myndighetene. Hvor myndighetene hindres i å skape enevelde og diktatur
med en temmelig velfungerende parlamentarisme. Ingen vil påstå at modellen er
ideell, men den er den minst skadelige som finnes. Se bare på den (forholdsvis)
korte avstanden mellom rik og fattig.
Her
fungerer sykehusene, barnehagene, skolene, eldrepleien og bussene. En eventuell
uenighet hos de styrende organer blir diskutert og løst i fellesskap. Og
innbyggerne er bevisst om at det som gagner felleskapet, gagner også den
enkelte. Denne tanken er ukjent i andre deler av verden hvor man har lært kun å
sørge for seg selv.
Nå skal ikke
jeg komme trekkende med Gerhardsen eller Tage Erlander, bare poengtere at den
nordiske, politiske modellen har skapt de beste samfunn vi kan spore opp på
planeten vår.
Derfor
undrer det meg at det er miljøer i alle de nordiske landene som strever iherdig
med å rive ned dette rimelig velfungerende systemet. Bakket opp av marginale
nettsamfunn som Document og Resett nører høyrepopulistiske krefter opp under et
hat som gjerne vil utslette det samfunnet våre fedre og mødre har klart å
skape. Og i stedet vil de sette nyliberalismen. Landet der alt er til salgs, og
det eneste som betyr noe er prislappen. Der den mest skadelige virksomhet har
livets rett dersom regnskapet går i pluss. Der tap av uerstattelige økosamfunn
ikke betyr noen ting, fordi det ikke finnes noe dokumentasjon av tapet. Det kan
ikke beregnes i kroner og øre, og eksisterer ergo ikke.
Hvorfor
vil Jensen, Listhaug, Lurås og deres meningsfeller bytte ut vårt rimelig
vellykkede, likeverdige samfunn med en
samfunnsform som vi ser spiller fallitt i land etter land? Hva er deres
motiver?
