Jeg bor i Bærum, og har i en kort periode jobbet som frilanser i Budstikka. Da jeg snakket med en av redaksjonssjefene om avlønningen, som jeg mente var i snaueste laget (160 kroner i timen), fikk jeg vite at det var det de betalte, og at det sto nok av skriveføre mennesker i kø for å skjøtte dette arbeidet. Frilansforbundets satser var helt uinteressante.
Jeg tok et hint, pakket, og forlot redaksjonen.
For tiden leverer jeg til et par-tre redaksjoner/byråer, som betaler meg 1000 - 1500 kroner for en kronikk, eller 500 kroner timen for journalistisk bistand, men nylig kom jeg på en idé jeg mente Budstikka ville være interessert i, da den har lokal forankring. Jeg ringte redaksjonen, ba om å få snakke med kronikkredaktøren, og gjorde følgende selsomme erfaring.
Etter å ha lagt frem min idé, sier han at den er de svært interessert i. Vi drøfter format og lengde på kronikken, og jeg spør hva de betaler.
- Nei, betaler, sier han. - Vi trykker dette som et leserinnlegg. Inger kronikker honoreres hos oss.
Det viser seg at Budstikka kun trykker kronikker uten honorar. Det vil si; det som kommer på trykk er skrevet av folk som hever sin lønn hos andre, og ergo skriver, enten for en politisk sak (høyre), eller for å fremme et eller annet produkt eller en merkesak.
- Du får da ikke betalt for sånt, fortsetter han. - I Aftenposten, for eksempel, betaler de da ikke for kronikker.
Jeg forstår at jeg har misforstått. Jeg trodde jeg snakket med en kronikkredaktør, men har hele tiden samtalt med en sekretær som åpner brev til bladet, og setter disse for trykking.
- Takk for hjelpen, jeg tror jeg snakker med noen andre om dette, sier jeg, og trekker meg fåret ut av telefonen.
Synd for landets største lokalavis.
1 kommentar:
Hei. Fine synspunkter du har. Jammen lett å bli forvirret :O)
Legg inn en kommentar