Nei, det var banksjef man skulle vært

For en legmann som meg er det umulig å forstå hvordan det amerikanerne kaller ”fractional banking” kan foregå. I korte trekk betyr dette at bankene kan låne ut større pengebeløp enn de faktisk har. Vanligvis beregnes denne faktoren til rundt 9. Altså en bank med en egenkapital på 100 millioner kan låne ut 900 millioner.
Slik har det vært i årevis. Basert på det enkle faktum at mange bankkunder lar sine penger stå inne over tid. Hvordan noen kan låne ut noe de ikke har, og så attpå til forlange renter for dette, går over min forstand. Jeg har lenge trodd at dette var mulig bare fordi folk ikke visste om metoden.
Men nå er folk fra regjeringen i nyhetene og sier at de vil sprøyte 50 milliarder kroner inn i banksystemet. ”Dette vil gjøre dem i stand til å bedre evnen til utlån. Nå kan de låne ut rundt 500 milliarder mer”, sier statsministeren friskfyraktig.
Akkurat.
Bankene får 50 mrd mer. Og låner ut 500 mrd mer. De låner altså ut 450 mrd de ikke har. Og dette skal låntagerne betale renter for.
Jeg vet ikke noe dekkende begrep for denne transaksjonspraksisen. Svindel. Nei, for svakt.
Hadde noen i andre bransjer forsøkt dette. Forlange betaling for noe de i utgangspunktet ikke har, kommer Forbrukerrådet kjapt på banen.
Merkelig at bankene skal ha helt egne regelsett å jobbe etter.
En annen ting er at det var bankvesenet som fikk i stand dagens uføre i utgangspunktet. Ergo burde de kanskje ha mer - som takk for innsatsen. Eller hvordan det nå blir…