Denne er smart!

Ja, de penga

Hver eneste seddel i omløp, og hvert eneste bankinnskudd i verden, er i utgangspunktet lånt ut fra en bank. Alt skal før eller siden betales tilbake, med renter.

Det vil si at de pengene du til enhver tid har tilgjengelig ikke er noe annet enn din part av en gjeld, som skal betales tilbake til banken. At pengene går mange omveier på sin reise fra utlån til innbetaling, er bare en av mange metoder som gjør det vanskeligere å innse at pengene eksisterer som gjeld.

Så på denne måten er hver og en av oss bare en liten brikke i et stort spill som handler om å nedbetale gjeld. Hvis du har 25.000 kroner i lønn i måneden, er dette den delen av gjelden som du har fått i oppgave å betale tilbake.

Problemet er bare at selv om vi betaler ned all gjeld til alle banker på kloden, vil vi stadig skylde penger. Vi skylder rentene på disse lånene. For å dekke inn denne gjelden, trykkes det flere penger som sirkulerer en stund før de betales tilbake. Men gjelden vil alltid være større enn tilfanget av penger, fordi pengene til å dekke renter av gjelden ikke er skapt ennå.

Slik bygger vi langsomt en større og større pyramide av gjeld. Legger vi sammen alle lands utestående fordringer, ser vi at den samlede gjeld overstiger de pengene som til enhver tid er i omløp.

Konklusjonen bør jo bli at jo mindre penger vi har, jo mindre gjeld har vi. Men som de umælende sauer vi er, trykker vi bare flere, øker kredittrammen år for år, og synker dypere og dypere ned i uoverstigelig gjeld.

Tidligere ansatt i Verdensbanken, Karen Hudes, er overbevist om at dagens penger kommer til å bryte sammen, fordi de er skapt som gjeld og ikke som en positiv verdi. Dessuten er de ikke bakket opp av verdier, slik som tidligere pengeøkonomi var bakket opp av gull.

”Dette kan rett og slett ikke fortsette”, mener Hudes, og viser til at flere og flere folk etter hvert blir oppmerksomme på denne problematikken og dermed gradvis mister tilliten til dagens valutaer. Verdien i dagens penger er nemlig fullstendig avhengig av at folk har tillit til den, ettersom man ikke kan veksle disse pengene inn i noe annet (gull f.x.) Med andre ord har pengene i dag verdi, kun fordi folk er enige om at de har det. Den dagen denne tilliten er fullstendig undergravet, har vi den optimale finanskrise.

Heldigvis vil vi da kunne innse at verdier, det er folk, ressurser, maskiner, fabrikker, jord, skog og kunnskap. Dette er reelle verdier i seg selv, og ikke som dagens penger, kun et symbol på en verdi, fullstendig løsrevet fra klodens ressurser.

Nytenkning ønskes

… og så undrer man seg over hvorfor noen blir outsidere i samfunnet; stoffmisbrukere, alkoholikere, alle de som ikke klarer å tilpasse seg. Vel, kanskje det ligger noe i det de skal tilpasses til? La oss se.

De aller fleste av disse samfunnets pariakaste har hatt en ok barndom. Man blir jo tross alt født inn i en verden som, i alle fall i Norge, kan virke vidunderlig. Mat på bordet, en varm seng, et utemiljø med vann, gress og trær, venner og skole - det virker som et paradis.

Men så kommer virkeligheten gradvis veltende inn. Huset, sengen og maten fordrer at man selger seg inn i et arbeidsmarked hvor bunnlinjen styrer; den kortsiktige profitt. Hvor mange arbeidsplasser rett og slett er fullstendig uproduktive i forhold til hva mennesket og miljøet har behov for, og som i stedet bare bidrar til økologisk forverring eller opphoping av fullstendig ubrukelige gjenstander som etter et kort liv kastes på en overfylt dynge.

Og så vil man etter hvert begynne å se hva som skjer med den planeten man trodde var et paradis. Som overalt ellers er det profitten som rår, og på profittens alter ofres den ene biotopen etter den andre. Regnskogen voldtas, verdenshavene fylles med plast, matjorden svinner år for år, og har ikke sjanse til å regenerere seg i samme tempo. Men det virker som om dette ikke har noen betydning, da regnskapene er gode og man unngår røde tall i bunnlinjen.

De fleste av oss er på dette tidspunkt så indoktrinert og avstumpet i vårt følelsesliv at vi tror det er slik det skal være. Vi trår skyttelen frem og tilbake mellom arbeidsplass, kjøpesenter og tv-apparat og døyver eventuell bismak med en flaske rødvin i helgen.

Men noen beholder opplevelsen av barndommens paradis levende, og holder ikke ut å se at alt de elsket gjennom noen stakkede år skal trampes på og flås levende av en markedsøkonomi hvor det å sage av grenen vi sitter på faktisk er gjort til en paradeøvelse.

Da flykter man fra virkeligheten. Da er flukten i seg selv den eneste utvei.

Det kan være ubevisst, men de holder det simpelt hen ikke ut. Det eneste som hjelper er flaska - eller sprøyten.

Hva med å endre vår økonomiske virkelighet fremfor å forsøke å endre de få menneskene som antagelig har en sunn reaksjon på en skakkjørt verden?

Om du mislykkes i å tilpasse deg en syk virkelighet, er det ikke nødvendigvis deg det er noe galt med.                                                                                        (Jacque Fresco)